Veldig mange nordmenn har et stort forbruk, og til dette trengs det penger. Ikke alle har nok inntekt til å kunne anskaffe alt de har behov for eller ønsker seg, og for mange er forbrukslån løsningen.
Forbrukslån er det samme som usikrede lån. Det vil si at du ikke trenger å stille sikkerhet for lånebeløpet. Du vil heller ikke bli spurt om hva du skal bruke pengene til, og dermed står du mer eller mindre fritt til å bruke pengene til det du vil.
Kontinuerlig vekst i forbruksgjeld
Da 2017 var over hadde nordmenn totalt sett over 106 milliarder kroner i forbruksgjeld. Dette kommer i tillegg til boliglån, billån og andre typer sikrede lån. Nordmenns forbruksgjeld har vært stigende i flere år, og myndighetene er bekymret over utviklingen.
Mange av de som tar opp forbrukslån bruker dette til å dekke uforutsette utgifter, pusse opp boligen eller refinansiere gammel gjeld.
Det er dog også de som bruker forbrukslånet til andre ting, og et urovekkende antall av de som låner penger får problemer fordi de ikke klarer å betale gjelden tilbake.
Finanstilsynet ønsker bedre innsikt
Det har i mange år vært pålagt å foreta en kredittsjekk av alle som søker om et lån. For å dempe veksten i forbrukslån har myndighetene ønsket å gå ett skritt videre.
Utlånere har nemlig alltid kunnet sjekke hvor mye en som søker om lån har i sikrede lån, men det har frem til nå ikke vært mulig å sjekke hvor mye vedkommende eventuelt har i forbrukslån.
Kredittsjekken kan vise størrelsen på eventuelle sikrede lån, inntekt og betalingshistorikk, som betalingsanmerkninger.
Gjeldsinformasjonsloven
For ikke lenge siden trådde Gjeldsinformasjonsloven i kraft.
Denne skal bidra til at det blir mulig for banker og andre som tilbyr forbrukslån å utføre mer helhetlige og korrekte kredittsjekker.
Det fungerer på den måten at den nye loven åpner for muligheten til å gi private aktører konsesjon til å etablere såkalte gjeldsinformasjonsforetak.
Gjennom disse foretakene kan långivere sjekke hvor mye forbruksgjeld en lånesøker virkelig har, og dermed minimere faren for å låne penger til personer som allerede har for mye gjeld i forhold til inntekt.
Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret AS
Det må konsesjon til for å kunne drive et gjeldsregister. Foreløpig har to selskaper fått dette.
Det ene registeret heter Norsk Gjeldsinformasjon og det andre har fått navnet Gjeldsregisteret AS.
Hos sistnevnte kan alle enkeltpersoner logge seg inn og sjekke hva de har i gjeld. Finansforetak og offentlige etater som har hjemmel i loven kan også bruke registeret for å sjekke lånesøkerens gjeldsbelastning. Informasjonen som ligger i registrene kommer fra de banker og finansinstitusjoner som låner ut penger. De er nemlig pliktig til å sende inn informasjon om gjelden.
Disse registrene vil også inneholde oversikt over kredittkortgjeld, men denne vil bli slette etter hvert som gjelden blir betalt. Med andre ord vil opplysninger om all usikret gjeld finnes tilgjengelig.
Oppsummering
Nordmenns forbruksgjeld øker kontinuerlig og regjeringen ønsker å dempe denne veksten, og forhindre at en stigende andel av befolkningen får økonomiske problemer. Innføring av Gjeldsinformasjonsloven, konsesjon til opprettelse av gjeldsregistre er to av mange tiltak myndighetene har innført.
Strengere markedsføringslover og et tak på enkeltindividets samlede gjeld, maks 5x brutto årsinntekt, er andre tiltak myndighetene har innført.
Les: Regjeringen varsler offensiv i markedet for forbrukslån