Guide: 5 tips til båtkjøpet

Går du og lurer på om du skal kjøpe deg en båt? Eller har du kanskje allerede pekt ut og fikset finansiering til anskaffelse av selveste drømmebåten? I denne artikkelen gir vi deg noen tips til hva som er lurt å tenke på i forbindelse med båtkjøpet.

Slik unngår du båtfellene

Vi har forsøkt å samle noen av de mest relevante tipsene man burde tenke på før kjøpet gjennomføres. Guiden kan brukes til ulike formål: enten du lurer på om du kan anskaffe deg båt, eller om du allerede har bestemt deg for å gjennomføre det, kan listen være til hjelp.

1. Hvem kommer til å bruke båten – nå og i fremtiden?

Hvem som faktisk skal bruke båten, burde være en avgjørende faktor i valget av båt. Båten burde være mest mulig tilpasset behovene, evnene og kvalifikasjonene til dem som skal håndtere den.

Hvis båten skal brukes alene, burde den være håndterlig for denne ene personen som skal bruke den. Å kunne føre en båt trygt alene er en utfordring og noe som krever båtkyndighet, spesielt når det gjelder slikt som fortøyning, oppankring, manøvrering i vanskelige vær- og vannforhold og ikke minst i eventuelle nødsituasjoner (husk at motorstopp på sjøen er noe ganske annet enn på veien).

Tenk på dette under den grundige testingen av båten – passer den til den personen som skal bruke den, og lar det seg gjøre å håndtere den trygt alene?

Hvis det er flere som skal bruke båten, slik som venner eller familie, burde de også være på utvelgingen og testingen, slik at de også føler seg komfortable med bruke den. Dette angår også indirekte hva de forskjellige personene skal bruke den til. Vil bestefar bruke den til fiske på åpen og tøff sjø? I så fall burde båten ha egenskaper til å håndtere dette. Skal barna lære å kjøre båt i nettopp denne båten – nå eller i fremtiden?

Husk også at båter som enten har en motor med mer enn 25 hestekrefter eller er over 8 meter krever at man har gyldig båtførerbevis – hvilket gjelder for alle som er født fra og med år 1980.

2. Hvor stor båt trenger du?

Hvor stor båt man kan kjøpe er i hovedsak et spørsmål om økonomiske begrensninger. En stor båt vil koste mer; ikke bare for selve kjøpet, men også for etterfølgende drift og vedlikehold. Båtens størrelse må også være tilpasset båtplassen man har (eller som man burde begynne å finne dersom man planlegger å kjøpe båt), i tillegg til den eventuelle plassen man har til vinterlagring av båten – såkalt båtopplag.

Husk også at det praktiske rundt båtturen gjerne tar lengre tid med større båter, og at de mindre båtene er enklere å bruke til å f.eks. legge til på holmer og lignende.

Alle som skal bruke båten burde få være med på å bestemme størrelsen på den. Det er gjerne lurt å tenke at man skal kjøpe en båt hele familien vokser inn i, som er stor nok til å romme behovene som kommer om noen år, f.eks. med nye tilskudd til slekta. Spesielt viktig er dette dersom man skal bruke båten til lengre ferieturer, overnatting og lignende, hvor båten blir feriens hovedbase og levested.

Det er en vanlig tabbe å kjøpe en litt for liten båt, og særlig for førstegangskjøpere. På lang sikt kan det heller være lurt å tenke at man skal ha en liten og billig båt til bruk i nære kyststrøk og innaskjærs, noe spesielt barna kan ha glede av – samtidig som man har en stor hovedbåt som dekker behovene for de lengre turene.

3. Hva slags båt passer deg?

Det er åpenbart alfa omega å tenke godt over hva slags båt man skal anskaffe. Mulighetene er mange – seilbåt, jolle, daycruiser, cabincruiser, snekke, robåt, påhengsmotorbåt, RIB. Ikke minst står valget mellom ulike materialetyper, fortrinnsvis mellom plast og tre. Skal den være planende, halvplanende eller ha et rolig tempo?

Når det gjelder typen av båt, gjelder det å finne en mellomting mellom det praktiske og det entusiastiske: man skal finne seg en båt som dekker ens praktiske behov, men samtidig også gå for en som skaper båtglede og som innfrir ens forventninger. En båt som kan holde såkalt marsjfart på mellom 15 og 20 knop vil være ideelt for mange.

Marsjfarten er båtens «idealfart», hvor den holder et solid tempo som ikke er full gass og som er relativt drivstofføkonomisk. En solid båt som håndterer sjø godt på 15-20 knop gjør det mulig å komme seg rundt både raskt og komfortabelt, også i vanskeligere værforhold.

Pass på at såkalte deplassementsbåter, hvis skrog går forholdsvis dypt ned i vannet, sjeldent klarer slike hastigheter, men derimot holder seg under 10 knop. Dette er typisk slikt som snekker, seilbåter og visse motorbåter med dyp kjøl. Disse er til gjengjeld gjerne egnet for grovere sjø. Neste «trinn» er halvplanende båter; som hverken planer eller graver seg dypt ned i vannet, men befinner seg i på en mellomting i marsjfart, og som dermed gjør båtturen både effektiv og komfortabel.

Slike halvplanere (man ser dem typisk langs kysten som cabin- og daycruisere på 15-30 fot) er ideelle for mange og har derfor blitt populære, men de brenner også godt med drivstoff, ettersom at halvplaning brøyter relativt mye vann. Dette kan heller ikke løses med større motor; halvplanende båter er ikke konstruert for full plan. Den helplanende båten legger seg mer oppå vannoverflaten med dens meget grunne kjøl. Dette gir høyere fart og lavere drivstoff-forbruk, men samtidig mer hopping på bølgene og lavere sjødyktighet.

Angående materialer, er det hovedregelen at tre krever langt mer vedlikehold enn plast dersom det skal holde over tid.

Typen av båt har mye å si for hva slags farvann den håndterer godt; og glem ikke at båtens reelle kostnader også følger av dens behov for drivstoff og vedlikehold. F.eks. vil en plastsnekke og en halvplanende trebåt som er like store kreve vidt forskjellige kostnader, hvor sistnevnte vil være langt dyrere i drift.