I 2019 måtte den norske befolkningen begynne å forholde seg til tre nye Gjeldsregistre som blant annet skulle gi banker bedre oversikt over hvor mye usikret gjeld den enkelte hadde.
usikret gjeld
Formålet med registrene var å få ned gjeldsgraden til norske husholdninger, som blant annet politikerne er svært bekymret for.
Men, hvor mye usikret gjeld har egentlig den norske befolkningen?
Usikret lån er det samme som forbrukslån og kredittkortlån. Mange av oss tar opp slike lån i forbindelse med uforutsette utgifter, ferieturer, oppussing og når vi trenger nye hvitevarer og annen elektronikk.
Det er forholdsvis enkelt å få innvilget forbrukslån fordi det stilles få krav, men er kravene så få at det har resultert i økonomiske utfordringer? Er det grunn til bekymring?
Skylder milliarder
Tendensen er dyster, i hvert fall hvis du er politiker og økonom. Nordmenn skylder nemlig stadig mer. Undersøkelser avdekket at i 2018 skyldte nordmenn til sammen 4 milliarder kroner mer i gjeld enn hva de gjorde i 2017.
Det vil si at nordmenn til sammen skylder 46 milliarder kroner. Det er svimlende mye penger.
Det er usikret kreditt som får skylden for at gjeldsgraden bare stiger og stiger.
Årsaken ligger i at når kredittilgangen øker vil det bli lettere for mennesker å ta opp mer, og også ta opp lån for å utsette at man havner i økonomiske kniper.
Annet
6 % av alle nordmenn har betalingsanmerkninger
Det vil si at 1 av 17 nordmenn har betalingsanmerkninger. Betalingsanmerkninger får man når man ikke betaler regninger og ned på gjelden sin.
Andelen av nordmenn som har betalingsanmerkninger er den samme for 2018 som den var i 2017, men forskjellen er at de som er registrert med slike anmerkninger skylder stadig mer.
Betalingsanmerkninger resulterer i enorme økonomiske tap for staten, banker og andre kreditorer. For ikke å snakke om økonomiske problemer og andre vanskeligheter for de som sitter med slike anmerkninger.
Derfor er det urovekkende at nordmenn skylder bare mer og mer i forbrukslån, og at det er for enkelt å ta opp mer selv om annen gjeld og lønnen din tilsier at du ikke bør gjøre det.
Økonomer forventer at andelen med nordmenn som ender opp med betalingsanmerkninger vil øke i tidene som kommer, og man er særlig bekymret for utsatte grupper.
Det er spesielt en økning i personer over 66 år som ikke betaler regningene sine, og blant den eldre gruppen steg antall med betalingsanmerkninger med hele 5 % i 2018.
Nødvendig med tiltak
Den høye gjeldsgraden har gjort det nødvendig å sette inn tiltak for å snu tendensen som 2018 har vist. Gjeldsregistrene er et av disse tiltakene, samtidig har det kommet regler om at man ikke kan låne mer enn 5 ganger sin årsinntekt samt at man skal kunne tåle en rentestigning på 5 %.
Gjeldsregistrene vil blant annet føre til at personer som allerede har mye i lån ikke vil kunne ta opp mer for å betale ned gamle lån, eller ta opp lån for å utsette eventuelle økonomiske utfordringer.