Lånegiveres fastsettelse av renter og hva som påvirker rentens verdi

Det er spesielt ett tall som florerer på det online lånemarkedet for forbrukslån som alltid står i fokus for både lånetakere og lånegivere: renten. Renten oppgis både nominelt og effektivt i Norge. Helt enkelt er renten et tall som oppgir hvor mye man i prosent er nødt til å betale i tillegg til lånesummen når gjelden skal nedbetales. For å kunne orientere seg best mulig mellom markedets forskjellige tilbud, er det derfor nyttig å kjenne til hva som avgjør rentens størrelse, og dette forklares i denne artikkelen.

Nominell vs. effektiv rente

Først og fremst er det nyttig å kjenne til forskjellen på den nominelle og den effektive renten. Lånegivere oppgir gjerne den nominelle renten når de skal presentere sine tilgjengelige renter, og denne går på det norske markedet helt ned til drøye 7 prosent for lån uten sikkerhet. Denne oppgir kun hvor mye man skal betale prosentvis ekstra på sine nedbetalinger innenfor en avtalt nedbetalingstid. Dette inkluderer derimot ikke alle utgiftene som en lånetaker bør inkludere i sin vurdering av lånet. Den effektive renten er derfor den mest interessante, og inkluderer både renteutgiftene som kommer fra den nominelle renten, og alle avgifter og lignende utgifter – slik at den effektive renten gir et nøyaktig tall på lånetakerens prosentvise utgifter per år. I Norge ligger denne normalt mellom 9 og 22 prosent.

I konkrete låneprocessen er kredittsjekken afgjørende

Når man som lånetaker har funnet frem til lånegivere som man ønsker å søke hos, er søknadsprosessen i dag rask, enkel og digitalisert. Å sende av sted en søknad er fort gjort, og ofte kommer tilbudene også meget raskt tilbake. Ved lån uten sikkerhet får man som kunde en individuelt fastsatt rente på bakgrunn av en obligatorisk kredittsjekk, som i dag hos de fleste lånegivere er digital og automatisk. I praksis handler denne kredittsjekken for lånegiveren om å gjøre en så god vurdering som mulig av kundens betalingsevne, og å avgjøre risikoen for at lånet ikke betales tilbake.Dette gjøres nettopp fordi lånet ikke er sikret. Lånegiveren har tilgang til forskjellige typer av informasjon om kunden gjennom digitale systemer om blant annet inntekt, betalingsanmerkninger, arbeidsforhold, alder og statsborgerskap. Enkelte faktorer virker gunstig på renten fordi de signaliserer lav risiko for lånegiveren; slik som for eksempel høy inntekt. Andre faktorer virker derimot negativt inn på renten fordi de indikerer risiko for betalingsproblemer, slik som inkassosaker og betalingsanmerkninger. I enkelte andre land har det blitt kjent at lånegivere også sjekker facebook eller gjør google-søk om kunden for å gjøre en mer subjektiv vurdering av betalingsevnen, men slikt er ikke kjent i Norge og er heller ikke mulig med de lynraske, helautomatiske kredittsjekkene som er standard på det online lånemarkedet i dag.Visse lånegivere vil gi deg noen bestemte renter, og du kan ikke påvirke utfallet av deres kredittsjekk. Det beste man kan gjøre aktivt som kunde er å undersøke markedet nøye for å finne gode, billige lånegivere og ikke minst å sende søknader til flere lånegivere slik at man sikrer seg et overblikk over mange forskjellige mulige løsninger.Utenfor den konkrete, individuelle låneprosessen er det andre ting som avgjør hva slags generelle nivå renten ligger på nasjonalt. Dette påvirkes blant annet av markedets konkurranse og ikke minst av styringsrenten til den norske sentralbanken. Hvordan styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i Norge kan du lese mer om her.

Renten gjenspeiler betalingsevne – men er ikke nødvendigvis permanent

Dersom man godkjenner et lånetilbud, godkjenner man også renten. Dette betyr derimot ikke at den er uforanderlig. Ens økonomiske situasjon kan forandres under nedbetalingen av et lån. Dersom dette skjer kan man søke om refinansiering hos den samme eller en annen lånegiver, og eventuelt da på bakgrunn av en ny kredittsjekk få et nytt tilbud med en potensielt lavere rente. Uansett om man føler at ens økonomi har forandret seg, kan man søke uforpliktende om refinansiering av lån på samme måte som ved søknader om lån – og dermed finne ut om andre lånegivere eventuelt kan gi gunstigere løsninger.