Unge og kredittkort

I en fersk rapport har forbrukerrådet undersøkt norske ungdommers holdninger og kunnskap om bruk av kredittkort. Kommende tiendeklassinger ble spurt om hva de visste om betalingsverktøyet og om hvordan de eventuelt ville bruke det selv når de blir eldre. Resultatet viser helt tydelig at det trengs mer opplysning til landets unge omkring hvordan kredittkort egentlig fungerer, og om risikoene og mulighetene ved å bruke kredittkort i hverdagen.

Mange ønsker kredittkort når de blir eldre

Undersøkelsen fra forbrukerrådet viste blant annet at mange av tiendeklassingene planla å skaffe seg kredittkort når de ble gamle nok – men dog på helt feilaktige premisser. I de 300 intervjuene som ble gjort, svarte de unge blant annet på hva de ville bruke kredittkortet på – og det ble klart blant annet at en fjerdedel av dem tenkte å bruke det til hverdagslig shopping, mens en annen fjerdedel ville kjøpe mat og drikke med kortet.

At unge uttrykker planer om daglig bruk av kredittkort er urovekkende. Spesielt for unge som utsettes for kjøpepress og mange tilbud, kan dette raskt føre til at man mister kontrollen – slik man har sett skrekkeksempler av på TV-programmet Luksusfellen.

Myter om rentenivået

Dessverre viste rapporten også at ungdommene antar at renten på kredittkort er lavere enn det den egentlig er. I intervjuene ble ungdommene bedt om å angi hvorvidt kredittkortrenten var høyere eller lavere enn en normal boliglånsrente med sikkerhet – og nesten halvparten anga at de trodde den var lik med eller lavere enn boliglånsrenten. Egentlig har kredittkort renter på rundt 25-30 prosent i året – og det var bare én av ti som svarte at kredittkort har renter på over 20 prosent årlig.

Kombinasjonen av ungdommenes planer og ønsker for sitt kredittkortbruk og deres viten om rentenivået er bekymringsverdig.

Mange dårlige betalere er unge

Fra tidligere er det kjent at unge i Norge er overrepresentert blant dem som sliter med betalingsproblemer. Tall fra inkassobransjen og kredittopplysningsbyråer viste i 2012 at unge i aldersgruppen mellom 20 og 24 økte sin gjeld med 30 prosent fra 2008. Blant disse er det flest menn. Og gjeldskildene deres er primært forbrukslån og kredittkort. Dette gir kanskje god mening i kombinasjon med forbrukerrådets rapport overfor, som nettopp viser hvordan ungdommene mange år før de får kredittkort har bekymringsverdige holdninger om kredittkort og usikret gjeld – og som en dag setter dem i baret. Men ansvaret kan ikke bli liggende hos de unge. Vi kan ikke be dem ta seg sammen – vi må derimot sørge for et system som informerer om fornuftig pengebruk og som beskytter unge fra å havne i gjeldstrøbbel tidlig i livet – noe som slett ikke burde være en ingrediens i et ungt liv.

Fornuftig bruk av kredittkort og håndtering av gjeld

Kredittkort, forbrukslån og andre former for pengelån som tas uten sikkerhet kommer med en risiko. Felles for dem er det at de er verktøyer som må brukes med fornuft og omhu hvis man skal ha glede av dem – og at de aldri bør brukes av ren lyst, men derimot som kontrollerte låneformer som brukes dersom man både trenger dem til noe viktig og har økonomien til å håndtere dem på en god måte etterpå. Og ikke minst, som rapporten ovenfor viste, bør alle lån uten sikkerhet tas opp med solid viten om renter, omkostninger og andre betingelser for lånet, slik at man vet hva man driver med og unngår ubehagelige overraskelser.

Kilder: https://www.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2015/10/20150908-Rapport_10_klassinger_kredittkort.pdf http://e24.no/privat/penger/laan/ikke-push-kredittkort-paa-unge/10031723