Privatøkonomiske tendenser i Norge: stadig fler bruker forbrukslån og kredittkort

Det er en kjent sak at Norges økonomi har nytt medvind og høy vekst gjennom de siste årene. På landsbasis ses positive tegn både i nåtid og i fremtiden, som blant annet historisk lave renter, lønnsøkninger og lav arbeidsledighet kombinert med større oljefunn og andre betydelige inntekter for den norske stat.

På mikronivå besvares slike gode tider gjerne med endrede lånemønstre hos privatpersoner i Norge, med økt grad av lån som for eksempel boliglån, forbrukslån og pengelån gjennom kredittkort. Dette gjør fornuftig lånevirksomhet stadig mer aktuelt.

Styringsrenten, som har avgjørende betydning for prisnivået norske lånegivere kan tilby sine kunder, har ligget stabil på 1,5 % siden juni 2013. Moderat økonomisk oppgang hos Norges handelspartnere og ikke minst tendenser til lavere styringsrenter rundt om i Europa tyder på at Norges tidligere forventede renteøkning utsettes – og at norske lånekunder derfor fortsatt kan forvente forholdsvis lave renter i tiden som kommer.

Fortsatt økende gjeld og låntakning

Disse tendensene fører til at nordmenn fortsatt øker sin bruk av lånemarkedet. Lave renter og mer romslig økonomi for den gjennomsnittlige nordmann er begge faktorer som får gjelden i norske husstander til å øke – en økning som har blitt talt til en tredobling mellom år 2000 og 2013. Den gjennomsnittlige gjelden i en husstand har samtidig også vokst til å tilsvare omtrent det dobbelte av inntekten.

Bruken av forbrukslån og kredittkort øker

Lån både med og uten sikkerhet har bidratt til gjeldsøkningen i Norge. Finanstilsynet opplyser i sin rapport fra juni 2013 at hele 14 % av norske husholdninger har forbrukslån, hvorav halvparten av denne halvdelen hadde tatt opp slike lån utenfor sin standardbank, og altså benyttet seg andre aktører for eksempel på det online lånemarkedet. Samtidig er andelen av innehavere av kredittkort langt høyere, og hele 79 % av befolkningen oppgir at de har ett eller flere kredittkort – en økning fra 74 % i 2010.

Dessverre ser man også tendenser til en økning av kredittgjeld forårsaket av disse kortene, da 71 % av rapportens spurte i rapporten anga å ikke å ha nedbetalt kreditten før dens forfall slik at gjeld ble resultatet. Dermed tyder det på at fler nordmenn bruker kredittkort samtidig som at stadig færre nedbetaler kreditten før dens forfall.

Forbrukslån og kredittkort – Gode verktøy når de brukes med fornuft

I en tid der Norges befolkning stadig tar opp mer lån uten sikkerhet, er det desto viktigere som lånekunde å holde fokus på fornuftig bruk av midler som kredittkort og forbrukslån. Det passer ikke alltid for alle å ta opp lån, og man bør i forkant av en søknadsprosess få en solid oversikt over sin egen økonomi for å sikre seg at nedbetalingen går som planlagt og at man dermed slipper gjeldsproblemer. Sørg for å alltid sette deg nøye inn i lånets priser og betingelser, og kombiner dette med en veloverveid prognose for din egen privatøkonomi i tiden som kommer. Det kan også være en god ide å lage et tydelig budsjett som inkluderer nedbetalingen av lånet, og som også gir plass til hverdagens nødvendige utgifter.

På denne måten kan du finne ut om forbrukslån eller kredittkort er den riktige løsningen for deg. Husk også på at når du skal velge metode for usikrede lån, kan forbrukslån generelt tilby lavere effektive renter enn kredittkort, så dersom man vet at man kommer til å måtte betale renter av kredittkortgjelden, kan forbrukslån være en mer gunstig løsning å vurdere. Å låne penger kan være et godt verktøy i tider med trang økonomi – men fornuft og nøye vurderinger vil gjøre låneopplevelsen bedre.